Påsken

Siden vi begge elsker å være på fjellet, dro vi avgårde fredag før påske. Det var stor trafikk oppover Hallingdalen og enkelte bilister er ganske på "trege". Foran hver sving bremser de ned i 50 - 60 km/t for så å speede opp litt etter svingen. Sånt skaper køer og det var det. Noen kjører også gjerne over i motsatt kjørefelt for så å kjøre inn igjen i sitt eget. Å ligge bak sånne bilførere er helt håpeløst, så det endte med at jeg kjørte forbi, i alle fall tre biler med den kjørestilen i tillegg til at de holdt alt for stor avstand til bilen foran. Normalt kjører jeg ikke forbi når jeg ligger i en tett kø, for man sparer ikke tid på å gjøre det, men jeg ble så irritert at det holdt. Dermed slapp jeg irritasjonen og kjørte avslappet videre. Det var bar asfalt hele veien!

Vel fremme på hytta, ble det middag og en forholdsvis tidlig kveld, for vi skulle jo på ski neste dag. Neste dag var palmelørdag og det var strålende sol fra knallblå himmel. Ut på tur, aldri sur. Lang tur ble det oppe på høyfjellet for der var løypene kjørt opp til en forandring. Vi traff flere kjente underveis som vi slo av en prat med.

Neste dag var vi nok en gang på skitur, denne gang litt kortere, men det var helt flott å gå. Om kvelden kom vår yngste sønn så vi spiste middag etter at han ankom. Han var naturligvis sulten som alle gutter stort sett er når de kommer hjem til mors gryter. Far var trøtt og la seg tidlig, mens vi to andre ble sittende og prate, noe det var lenge siden vi hadde gjort.

Mandag dro sønnen i bakken, og vi "gamle" gikk på langrennsski. Været var fremdeles strålende. Vi måkte av terrassen da vi kom tilbake etter skituren og satte oss ute med et glass vin, bare for å ha gjort det. Det var kjølig i luften, så det var ikke lenge vi orket å sitte der.

Mesteparten av påsken gikk med til forholdsvis lange skiturer, bortsett fra et par dager hvor vi dro i slalåmbakken. Der var det topp forhold. Lite mennesker og helt fantastisk å kjøre. Første gang vi dro i bakken, kjøpte vi bare halvdagskort, men neste gang ble det dagskort, og vi kjørte og kjørte. Det var ganske kaldt, men med gode klær og bra utstyr forøvrig, ble dagen topp. Vi var sammen med en venninne av oss som også har hytte i samme område. Hun er enke og synes det er mye hyggeligere å ha noen å kjøre sammen med, så vi avtaler alltid å kjøre slalåm sammen når vi er der. Hun skulle ha besøk av et par som er foreldrene til våre barn, og som vi har kjent og vært naboer med i 30 år. Dermed ble også vi bedt på middag med dem. Sønnen kjørte og hentet oss så vi kunne drikke litt vin.

Skjærtorsdag opprant med snøvær, og det skulle snø nesten til påskeaften. Det snødde og snødde. Hvor mye som kom ialt, vet jeg ikke, men nærmere 50 cm er vel ikke å ta for hardt i. Vi inviterte også over hyttenaboene våre på ost, kjeks og rødvin en kveld og hadde det riktig trivelig. Hyggelig å treffe andre mennesker enn de man treffer til daglig eller ellers i selskapslivet. Påskeaften skulle min fetter og hans kone fra Gøteborg komme oppover. De kjørte fra Gøteborg kl. 09 om morgenen og var i Hemsedal ved 17 - 18 tiden på kvelden. Da var lammesteken nesten ferdig, og de kunne sette seg ved bordet rett etter. Den natten fikk min mann omgangssyke og kastet opp som bare det. Da vi dro i bakken neste dag, lå han igjen på hytta. Om kvelden var han bedre og kunne begynne å spise forsiktig. Mandag var vi i bakken alle fire i strålende vær og flotte forhold nok en gang. Tirsdag skulle vi hjem, og vi måtte rydde og vaske. Etter frokost dro mine slektinger over til Geilo for å fortsette ferien der et par dager til, mens vi ryddet og vasket. Da begynte jeg å kjenne meg dårlig. Da vi endelig kom oss av gårde, orket jeg ikke kjøre selv, så min mann måtte ta rattet. Jeg satt med en plastpose ved bena i tilfelle.......... Heldigvis gikk det bra, men jeg gikk rett og la meg da vi kom hjem, men han måtte rydde inn alt som skulle ryddes. Min fetter ringte fra Geilo dagen etter og fortalte at de begge var blitt smittet av omgangssyke!!!!!! Det var den ekstra skiferien på Geilo!